Ord og sjanger fritt etter egne opplevelser.

Akkurat slik som på sjokolade pakningen til Freia, bader solen åsen i gull. Klokken er alt for tidlig på morgenen. Alikevell er det full aktivitet på toget. Mennesker benytter seg av anledningen til å slappe av, lese dagens aviser, drikke nypresset ( i allefall nykokt ) kaffe. Og trykke på den bærbare pc`en sin. Morgentoget ruller sin vante gang…vi nærmer oss målet, Tigerstaden minutt for minutt.

            Snøen ligger tung på julegrana. Akkurat slik man ønsker å se den. Det er så vidt du kan se treets grønnfarge, mens den ytterste delen på grana svaier på grunn av for mye snø. Lækkert !

Motgående tog suser forbi, det gnistrer i strømledningene. Det gir et forvarsel på dagen vi alle går i møte, nyttår.

          Øreproppene mine veksler mellom rolig og moderne musikk. Det er viktig å ikke ødelegge den stemningen. Naturen byr tross alt opp til dans. (Driving home for Christmas…) 

Undertegnende skal hjem til jul. Han kjenner spenningen i kroppen. Han merker at en slags innebygd klokke holder på å nærme seg et salg. Slaget for jul..den har slått så mange ganger før…alikevell føler han seg som en unge, i en stadig eldre kropp. Tradisjonene står i kø, julegrøt og annen mat. Og ikke minst, så skal julegrana hågges !.

            Toget ruller inn på en ny stasjon. Gamle passasjerer byttes ut med nye, det er togets rutine.

Lyset gjør at man kan se en kontur av en by, men nei, det er ikke Tigerstaden. Til det er den alt for liten.

En rød ildlignende strek farer over himmelen. Hvis jeg sitter på morgentoget, er det da morgenflyet? Uansett gir det en trolsk stemning til den ellers så lysere bakgrunnen.

            Konduktøren farter frem og tilbake, det er tomt for kaffe. Jeg føler trangen etter å spørre han om de presser eller trakter kaffen. Men etter å ha tittet på klokken skjønner jeg at det er alt for tidlig for den slags spørsmål.

Akkurat slik som de høye herrer meldte på den riksdekkende tv-kanalen kvelden i forveien, setter tåka inn. Det har jeg alltid sagt: en værmelder skal aldri undervurderes. Han kan jo tross alt se inn i fremtiden !

Sakte, men sikkert forsvinner Freia bakgrunnen fra synet. Den erstattes med en trolskstemning som ikke faller så godt i smak hos undertegnende.

            De østeuropeiske blokkene begynner å nærme seg ( les:forfatter står for alt som er skrevet) og vi ruller mot…tidligere kalt ”Norges styggeste by”. Men selv i tåke, og hustrig vær kan også jeg se at denne byen har fått seg en herlig forvandling. Ikke kan jeg si at den er blitt pen, til det er jeg alt for stolt fra å være … ja Trønder, men at byen er blitt attraktiv…uten tvil, i allefall sett ut ifra et togvindu.

Om jeg kom frem til Tigerstaden? Ja vist. 5 minutter før tiden.