Det er 17.mai, norsk nasjonaldag. Utsendte reportere, som det så fin kan kalles, har formidlet stemningsrapporten fra alle krinkler og kroker der ute i distriktet. Ute plasker regnet på vinduet, det skal vistnok være 50 år siden sist vi hadde så dårlig vær på 17.mai. Jeg føler en trang til å zappe videre, NRK har vært snille, men nok er nok. Ikke mange trykk unna finner jeg SVT 2, en svensk kanal. Her vises UEFA cupfinalen, 1.kamp, for kvinner mellom Umeå og Frankfurt. Etter 15 spilte minutter er stillingen 1-1. Jeg velger å følge med videre.

En sannhet uten få modifikasjoner, ja slik velger jeg å beskrive det, mener jeg at alt for mange generaliserer kvinnefotballen. Jeg har tatt mang en diskusjon med trangsynte menn som viser meg null innsikt i fotballens helhet. Grunnet til at jeg sikter til menn, er rett og slett at jeg ikke diskuterer fotball så faglig med så mange kvinner. I de samtalene føler jeg heller et snev av overfladisk fotballprat. Men det finnes hederlige unntak! Diskusjonene der menn er innblandet går ofte i at spillet går for tregt, at kvinnene ikke har god nok teknikk og at de rett og slett spiller “dårlig fotball”. Det er her jeg tar meg selv i å bli oppgitt over manglende perspektiv for fotballens kunst. Også i en verden bestående av kvinnelige fotballspillere.

Fysiologisk sett er det forskjell på mannen og kvinnen. Slik er vi det. Mannens kropp har større forutsetninger for å løpe raskere og hoppe høyere. Innenfor fotballen ser man at kombinasjonen av hurtighet og teknikk behandles i et høyere tempo hos menn enn kvinner. Stort sett…

Ute på banen er det spilt 64 minutter og stillingen er fortsatt 1-1. Kampen er fortsatt åpen. Men hjemmelaget Umeå har hatt de største sjansene. Ballen holdes ofte langs bakken, og spillet rulles opp rundt kantene. Den lille brasilianeren Martha herjer med sine motstandere fra Tyskland. Hos gjestene er Kristin Printz en stadig trussel på topp. Verdens to store profiler innen kvinnefotballen viser at de holder mål !

Jeg mener man må understreke viktigheten ved å akseptere de fysiologsike fakta. Man bør se på prestasjonene ut ifra individets potensiale. Prestasjonene til spillere som svenske Hanna Ljungberg ( Hanna Ljunberg til Italienske Perugia), tyske Birgit Printz, brasilianske Marta og ikke minst vår egen Lene Mykjåland er på høyt nivå. De utfører ballbehandling på høyt mannlig nivå. Gjennom sin hurtighet og dels styrke gjør de mangt et utsagn om dårlige prestasjoner i damefotballen til skamme.

Hvor mange kvinnelige fotballspillere får muligheten til å bli heltidsproffer og tjene en god årslønn som 18 åring? Hvor mange kvinnespillere får i hele tatt muligheten iløpet av sin karriere til å satse kun på fotballen? Uten at jeg har sjekket opp statistikk så er det ingen hemmelighet at kvinnespillere må ha jobb ved siden av eller studie. Og gjerne studielån.
I de siste årene har media begynt forsiktig å legge mere ressurser ned i markedsføring av kvinnefotball. NRK er ivrige på landskamper, og sender også toppseriekamper. I år har TV2 lansert et eget program som inneholder fakta, innslag og intervjuer rundt Toppserien. Dette er viktige tiltak for å skape blest rundt idretten. I øyeblikket har vi et landslag som har scoret 10 mål på de siste to landskampene og er kvalifisert til OL i Beijing.

Vi passerer snart 80 minutter og stadig er det 1-1. Spillerne begynner å bli slitne, og det ofres ikke like mye å gå i angrep som tidligere. Stemningen på tribunen er god. Noen har møtt opp utkledd i brasilianske farger, tydelig for å vise sin beundring for Martha. Noen bytter er gjort, uten at de har greid å sette sitt preg på kampen. Umeå er stadig rolige i sin oppbygging, mens Frankfurt ligger å venter på kontringene.

Jeg mener at vi må få bukt på den alt for allmenne og generaliserende oppfattningen om at ”kvinnefotball er for dårlig”. Jeg sier ofte, og mener fortsatt, at folk som forteller meg at de ikke liker kvinnefotball, ikke liker spillet og kunsten fotball. De er bare opptatt av mennenes spill. Det vil si en isolerende del av den faktiske sporten. Og det skal de jo for all del få lov til, men da ønsker jeg at de setter seg i større grad inn i det spillet som kvinnene spiller. Og legger til forhold som arbeidssituasjon, økonomi, tilgang til fasiliteter og lignende før de kritiserer deres prestasjoner.

Jeg skulle ønske flere kunne sett den kampen jeg nå er vitne til. Akkurat nå er jeg glad jeg ikke er ute i regnet og ser på toget marsjere forbi. For dette er god fotball, og fotball er religion. Vel, et sterkt uttrykk. Kampen går inn i sitt 85.minutt, og til nå har det vært en meget god fotballkamp. Begge lag har gitt publikum og tv-seere flere store sjanser. God ballbehandling hos flere av spillerne og god samhandling.

Spesielt har nr. 60 på Umeå fått meg til å smile. Brasilianske Marta har ved flere ganger blitt kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller. Og hun har så absolutt fortjent det. Hennes lave tyngdepunkt, hurtighet med ball og gode venstrefot har ofte satt motstanderne i vanskelige situasjoner. Hun er også meget god til å utfordre og dribler både innover og utover i banen. Hun har i dag pådratt Frakfurt 3 gule kort, alene.

Kampen ender 1-1, og Frankfurt har skaffet seg et godt utgangspunkt for returoppgjøret i Tyskland.

PS! Senere i dag spilles det FA-cup finale i England. Portsmouth møter Cardiff. Og denne kampen spilles mellom menn vel og merke.