Selvsagt skal det flagges når det er bursdag - så også i Omatjete

Ja må han leva – ja må han leva

I går feiret jeg bursdag og er godt i gang med livet som 24 åring. Slett ikke et ille tall dette – selv om jeg ikke tror det følger med seg noe spesielt.

Selve dagen startet fint opp med litt kroppsøving med de yngste på barneskolen før det fulgte en time med de litt eldre elevene. Da dette var over ruslet jeg kjapt hjem – dette grunnet en lei forkjølelse, absolutt ikke svineinfluensa i allefall. For slikt no har de ikke på bygda! Men jeg lurer virkelig på hvordan jeg har klart det kunststykke å bli forkjølet i 24 grader og 0 mm. nedbør ? Om noe har et smart svar – så send inn svar! På forhånd takk.

Etter mang en hilsen både på mobilt nett over telefon og litt mer umobilt nett over pc var jeg i grunn veldig fornøyd med dagen. Samtidig som tiden gikk økte veskeinntaket, ikke noe problem. Utfordringen som kom var da inntaket av fast føde ikke økte og klokken ikke tikket min vei. Forespørsel fra mitt kjære Norge om jeg spiste gnukjøtt, slaktet høns eller slo til med villsvin minsket ikke akkurat lysten på å innta ett litt bedre måltid på bursdagen.

Da telefonen fra Norge ringte hadde jeg akkurat landet på 20 meter i Holmenkollen og var lite fornøyd med det. Samtidig hørte jeg det ble tisket og visket på kjøkkenet. Jeg har tidligere beskrevet at tålmodighet i Afrika er en dyd og jeg kommer til å stå ved dette til jeg returnerer gamle trakter igjen. Etter å ha snakket med mødre, fedre og brødre i hjemlandet virket det som om jeg hadde landet på 80 meter. En mye bedre følelse!

Og da jeg tuslet ut av rommet for å hente mer veske – Happy birthday to you – happy birthday to you – barnegråt – barnelatter – stearinlys og stor stemning! Husmor og husdatter disket opp både det ene og det andre.

Mumy,Wapenga,Agi & Tji Tji - disket opp en flott middag for bursdagsbarnet

”I tricked you right…I knew all day long – but I did’nt want to tell u”

struttet husmor med et stort smil om munnen.

Jeg og Jenifer er fornøyd med kaken

Jeg var bare så glad for at jeg hadde tatt på meg tålmodighetsmasken, for den som venter på noe godt – han venter ikke forgjeves. Og det er viktig her i Omatjete!

Digresjon

Du ser dem over alt og nå har jeg også skaffet meg en – enda er jeg nok noen år for ung til å kunne gå rundt med den, men det gjør meg ikke mindre fornøyd med anskaffelsen av stokken min. Etter å ha besøkt en gammel mann forrige søndag, fikk jeg på torsdag stokken min. Håndlaget på 4 dager – godt jobbet.

I Herero stammen, den største i området jeg bor, er det tradisjon at de eldre går med stokk. Til bekledning som slekter på et gammelt tysk regime passer stokken fint inn. Det skal sies at ungdommen selv ikke kan skaffe seg en, de må vente til de får en av sin far. I den tro at fattern hjemme på Levanger ikke kom til å skaffe meg en slik stokk tok jeg saken i egne hender. Og her ser du resultatet…

Gutten med stokken